40 produkter ble funnet som samsvarer med søket ditt etter samt i 6 butikker:

Tema «Samene» :Fornorskningspolitikk, samisk kunst, samenes rettigheter.

Tema: Mat Om matkultur, jordbruksrevolusjonen, mattrender, oppskrifter, den grønne bølgen, mat -nytelse og sunnhet

Tema for nummer 6 av Samtiden: Følelsenes makt - fornuftens maktesløshet Tor Syrstad og Eira Henden Nybakk leverer et forsvare for sinne, mistillit og polarisering i politikken. Dag August Schmelding Dramer forsvarer «fornuftige følelser» fordi de gir oss tilgang til verden Magne Lerø hevder den økende sentimentaliseringen, identitespolitiske vinder og den voksende polariseringen bidrar til at sterke følelser tar større plass i samfunnet og at kald fornuft har kommet i miskreditt. Ellen Lund skriver om hvordan sosiale medier øker den emosjonelle temperaturen i samfunnet. Esther Anna Nørregard-Jensen hevder Kathrine Nedrejord Forbrytelse og straff er en gjenerobring at egen kropp etter en traumatiserende voldtekt Sindre Hovdenak lar oss møte Sarah Bernhardt - tidenes største diva. Kenneth Moe hevder i sitt essay at norsk film må våge å være mer teatralsk. Ali Jones Alkazemi er opptatt av bitterhet og digitalisme i demokratiet. Martin Svedman vurderer det andre kritikere bringer til torgs i serien Kritikk av kritikk. Forfatter Kenneth Moe vil skrive om film i hvert nummer framover. Sindre Hovdenak Nina Kraft inviterer jevnlig med seg en gjest på teater som kan kaste lys over det temaet som oppsetninger tar opp. Bernt Hagtvet kommer med skarp kritikk av Dag Solstad for at han ikke har tatt et skikkelig oppgjør med sin marxistiske fortid og har «gitt støtte til tyrannen Mao». Jens-Eirik Larsen peker på at Munchmuseet har plassert seg på den internasjonale stjernehimmelen og Oslo er blitt en global kunstmagnet. Alf van der Hagen har møtt forfatteren Thorvald Steen til en lang samtale med utgangspunkt i hans siste historiske roman Påkledersken som tar oss med til 1200 tallet. Anne Håskoll-Haugen lurer på om vi snart er der at vi også må synes litt synd på dem som har for mye penger.

Våpen - død og redning Ikke nok med at krigen i Ukraina har bragt hundrevis av milliarder for salg av gass til skyhøye priser inn i statskassen. Nå kan norske våpenprodusenter juble fordi Ukraina synes å ha et umettelig behov for ammunisjon og våpen. Våpen er tema i årets fjerde utgave. Journalist Jens-Eirik Larsen har skrevet om fredsnasjonen Norge som er blant verdens største våpenprodusenter. Forfatteren Johnny Halberg har grepet fatt i motiver og konspirasjoner knyttet til skolesytingen i USAs som er ute av kontroll. Samfunnsviter Johan Trovik peker på nye etiske problemstillinger når KI kan skape fullstendig autonome våpen. Redaktør Magne Lerø ser på våpnenes historie, fra Moses, til David og Goliat, Jesus og fram til Jens Stoltenberg. Med mer enn 1,5 millioner skytevåpen er Norge et av verdens mest bevæpnede land, skriver redaksjonssjef Bård Andersson. Et nytt Europa krever politisk mot og vilje hos europeiske ledere - samt betydelig militærmakt, konkluderer forskeren Karsten Friis i sitt essay. Norge er et av de få land i verden hvor politiet ikke bærer våpen. Journalist Ellen Lund gir et innblikk i debatten om tiden er inne for bevæpne politiet. Rundt midten av 2010-tallet bombarderte norske litteraturkritikere forfattere med såpass mange ønskelister og krav at det nærmet seg en trussel mot kunstens autonomi, hevder kritiker og forfatter Martin Svedman. Heidi Bøhagen ved Litteraturhuset i Bergen henter fra bøker med en transperson som hovedfigur og mener de gir oss muligheten til å forstå mer av hvordan kjønnsidentitet oppleves. «Unnskyld, planeten, for jeg har syndet. I dag har jeg spist en pølse, fylt bensin og malt utedoen rosa», skriver Anna Håskoll Haugen i sitt essay. Alf van der Hagen samtaler med Brynjulf Jung Tjønn, forfatter og nyvalgt leder av Den norske forfatterforening, adoptert fra Sør-Korea om å være annerledes og holde fast på sin barnetro. Det er åtte år siden Ken

Tema: Barn Forfatter Helene Guåker spør seg hvorfor det er slik at en må føde selv for å forstå at ikke alt er som det skal være i helsevesenet. Professor Eivor Oftestad reflekterer over barnet verdi og hva det betyr å få barn. Forskningsdirektør Per Magnus peker på at fruktbarheten faller med bekymringsfull hastighet. Lykkebiolog hevder barn er det søteste som finnes, og noe av det verste. Jordmor og førsteamanuensis Berit Mortensen skriver om jordmorkrisen og konsekvensen for barna. Forskerne Eystein Våpenstad og Brynulf Bakkenget vil at vi skal lytte til barna - ikke minst spebarna. Prosjektleder Heidi Bøhagen skriver om matpakkemamma-fenomenet. Skribent Johan A. Trovik presenterer argumenter for at barn kan få stemmerett. Forfatter og kritiker Martin Svedman lurer på hva som går av kritikerne Cornelius Steinkjer, Aksel Kielland og Hilde Østbys som har anmeldt «Prosjekt sløseri». Universitetslektor Tora Ask Fossen vurderer Anders Hammers bok om Philip Manshaus. Psykolog Gunvald Hermundstad skriver om lidelse og lidenskap hos Pushwagner med utgangspunkt i hans opplevelser i barndommen. Skribent Dag August Schmedling Dramer skriver om Juliane Ruis diktsamling «Oumuamua». Dødssyk - så ble hun heftig forelsket- Alf van der Hagen intervjuer Shabana Rehman. Skribent og frilanser Anne Håskoll- Haugen lurer på hvor vi skal gå for å tenke når selv bibliotekene fylles opp av butikker, barneskrik og turister.

Juno är arg. Verkligen arg. Mest på sin knäppa mamma som har börjat vlogga. Det är så sjukt pinsamt alltihop. Men hon är också arg på att hon har fått byta skola, när hennes vanliga skola plötsligt måste renoveras. För Juno känns det visserligen inte jättekonstigt att gå ensam genom korridorerna, hon har alltid tyckt om att vara för sig själv. Men ändå.Så träffar hon Vanten, en tjej med en attityd som stämmer överens med hennes knallblå dreadlocks. Vanten är cool, men också snäll. Och ganska vild, vilket konstigt nog får Juno att bli ännu mer nyfiken på henne.Vanten visar Juno massa nya saker, till exempel hur man snattar och hur man sminkar sig snyggt. Och Juno tycker det är SÅ skönt att någon lyssnar när hon klagar på sin mamma. Hon blir väldigt förvånad när Vanten mumlar att hon minsann skulle vara glad om hon hade en mamma som Junos.En dag när de ska hänga hemma hos Vanten, slår Vanten igen dörren rakt i Junos ansikte. Vanten kommer dessutom inte till skolan på ett par dagar. När Juno försöker ta reda på vad som hänt blir hon chockad. Vanten har det verkligen inte så lätt.

Vi ser arkitekturen i et kunstnerisk, idehistorisk og psykologisk perspektiv og graver fram bakgrunnen for arkitekturopprøret. Dag Dramer - fra tidligere tider da katedralen var sentrum til dagens gedigne kjøpesentre. Tor Austigard og Einar Strumse om ny kunnskap om persepsjon og hjerneaktivitet som bør få konsekvenser for arkitekturen. Otto von Münchow om stilarter til kjente vakre og stygge bygninger i Bergen. Eskild Narum Bakken om arkitekturens tidsmessighet, Einar Duenger Bøhn om estetisk dannelse, Harald Røstvik om arkitektur som skaper felleskap og hemmeligheten bak Snøhettas suksess. Martin Svedman og penger eller kjærlighet, Eilif Guldvog Hartvedt om treningssenteret som maskulin (u)myndiggjøring, Esther Nørregaard-Jensen om stamming, Oda Victoria Reitan om det turbulente kjærlighetsforholdet mellom kunst og penger, Ingrid Røynesdal i samtale med Alf van der Hagen og Anne Håskoll-Haugen vasking i heimen og tilgrising av jordkloden.

Fotball er tema i nr 5 av Samtiden. Johannes Nymark skriver om fotballen som nasjonalkultur og at det knapt finnes grenser for hvorledes superrike utnytter fotballen i jaken på profitt. Bård Andersson minner om at det ikke er lenge siden rasisme, nazisme og vold preget tribunene her til lands. Dag Håkon Hellevik deler med oss håp og lidelse som følger med å fortape seg i Queens Park Rangers. Nils Henrik Smith hevder i sin artikkel at sportsvasking er blitt en dominerende kraft i internasjonal toppidrett. Anne Tjønndal, Mads Skauge, Kristian Sigvartsen og Jens Grut Vorpvik gir status og muligheter for kvinnefotballen. Olav Løkken Reisop har kalt sin artikkel om bokanmeldelsene: Om terningkast og fallitterklæring. Kenneth Moe hevder med utgangspunkt i «levemannen Asbjørnsen» og «den alvorlige Moe» at det er nødvendig å forene det poetiske med det praktiske. Sindre Hovdenak presenterer William Butler Yeats som var sentral i å skape en egen litterær identitet for den nye nasjonen Irland. Alf Van der Hagen «lang-samtaler» med Thomas Espedal. Anne Håskoll- Haugens essay handler om utgått sko og hva de kan fortelle om menneskene i byen.

Samtalen i skolen tar for seg de ulike samtalene som føres i dagens skole, både den planlagte og formelle samtalen og den uformelle, ikke-planlagte samtalen mellom kolleger, mellom elevene og lærere og elever imellom. Boka er skrevet for lærere i grunnskolen og den videregående skolen. I tillegg er den aktuell for allmennlærer-studenter og studenter i pedagogikk. Forfatterne legger vekt på hvilke forutsetninger som må være tilstede for at samtalen skal bli en dialog og ikke bare en monolog. Samtalen i skolen inneholder følgende artikler: Per Arneberg: Dialog og dannelse Aslaug Kristiansen: Tillit - hva betyr det for samtalen Birte Ravn: Samtale og makt Lene Herholdt: Når rognen ikke blomstrer - om språk i og til forskjellige situasjoner Trude K Finseth: Dramakommunikasjon - mellom fiksjon og virkelighet Anne Lise Arnesen: Kommunikasjon - mer enn ord Kirsten Limstrand og Ola Johan Sjøbakken: Elevsamtalen - i demokratiets ånd? Ingrid W. Berglyd: Hjem-skole samtalen Steinar Ekvik: Samtaler i skolen - i møte med sorg Jan Harald Kjærre: Fra medarbeidersamtale til utviklingssamtale Bjørn Overland: Den kritiske samtalen - en utfordring for kollegiet Geir Lahnstein: Kollegasamtalen - skolen uutnyttede ressurs Gunilla Granath: Vi må snakke om det - om gruppens potensiale Lars Helle: Tvileren Thomas og effektiviteten - noen betraktninger om klassesamtalens vilkår i en målrettet skole Yngve Nordkvelle og Yvonne Fritze: Den digitale samtalen - utfordringer og dilemmaer Berit Aanderaa: Samtalen mellom profesjoner. Begrunnelser for og innspill til bedre dialog mellom profesjonene på oppvekstfeltet Tore Frost: Samtalens etikk og filosofi

Samtid (1936) tar for seg ei bygd i indre splid. Hovudpersonen Agnar, ser at det berre er småting folk slåst om, men òg at striden kan føre til tragedie. Han tek på seg å frelse bygda. Samstundes kjem vi nær innpå hans personlege liv, hans tap, hans eigen strid med kjærleiken, hans evne til å gå vidare.

Mange mennesker har svært ved at tale om sex på en konstruktiv måde. Man skulle tro, det ikke var et problem, især når man overvejer hvor meget seksualitet fylder i medierne. Men der er nogle konkrete problemstillinger, der står i vejen for en god samtale om sex - og desværre også inden for sundhedssektoren. Denne bog, fyldt med praktiske tankeeksperimenter, refleksionsøvelser og teoretisk funderet viden, kan bruges til at udvikle ens kompetence. Den henvender sig primært til sundhedsprofessionelle, men alle, der vil blive bedre til at tale om sex, vil kunne drage nytte af den.“Der er brug for mere åbenhed i sundhedsvæsnet, hvor seksualitet er et så godt som fraværende tema.Med Samtalen om sex har Karina Kehlet Lins skrevet en meget vigtig lille bog om et meget stort emne. Det er i sjælden grad lykkedes for hende i en afslappet tone at formidle en ikke-dømmende, ikke-forudindtaget holdning til mennesker med forskellige former for seksuelle ønsker, lyster og behov. Bogen er gennemsyret af respekt og anerkendelse af den diversitet, der præger det seksuelle område. Hun har et godt blik for, at det normale har vidde grænser, og det er mit håb, at hendes bog vil finde vej ud på de sundhedsfaglige uddannelser og behandlingsinstitutioner, så de kommende generationer af sundhedspersonale vil blive bedre rustet til at bryde tabuet omkring seksualitet. Det vil vi alle komme til at nyde godt af.”Bo Møhl, professor, klinisk psykolog

«Personlighet: den du er, kunne ha blitt og fortsatt kan bli», er tema for første utgave av Samtiden i 2024. Vi tester, kategoriserer og teller oss vekk fra smerte, livsglede og uvisshet, skriver Linda Marie Warholm. Bjørn Grinde skriver om personlighet i et biologisk perspektiv og hevder vi trenger indoktrinering for å skape et samfunn med lykkelige innbyggere. Narsissister kan oppnå suksess for virksomhetene sine, men ofte går det galt til slutt, står det å lese i Bård Anderssons artikkel. Ellen Lund har blant annet snakket med Harald Eia om personlighetstester og belyser selverkjennelse på grunnlag av det eldgamle «Enneagrammet». Christian Schlüter stiller spørsmålet om hva en personlighet er og når den blir forstyrret (nok). Martin Svedman hevder kritikken er komme i en samlivskrise. Kenneth Moe etterlyser mer underlighet i norske filmer. Nina Kraft har vært på teater med Stein Lier- Hansen og sett på vedhogst. Sindre Hovdenak har kastet et blikk på teaterhøsten 2023. Simen Strand Pedersen har skrevet om lengselen i litteraturen etter det enkle livet. Anne Håskoll-Haugen skriver for hånd om å skrive får hånd. Alf van der Hagen har ført en lang samtale med Maria Navarro Skaranger som er nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Hva skjer med oss i vår egen tid, vi som er troende, søkende, tvilende? Hva er det som oppløser vår egen identitet og ødelegger vår selvfølelse, samtidig som vi aldri har vært mer opptatt av hvem vi er og hvordan vi har det? Er det sikkert at åndelig het er en hjelp til å finne seg selv? Kan den like gjerne være en flukt? Magnus Malm byr som alltid på skarpe samfunnsanalyser. Denne gang ved hjelp av en reise gjennom samfunnskulturen, psykologiske erfaringer, kirkens historie og de bibelske fortellingene.

Årets tredje utgave av Samtiden har tema «Kjønn: Identitet og biologi» Biolog Bjørn Grinde peker på at selv om vi biologisk sett er enten menn eller kvinne, er ikke kjønnskategoriene like tydelige i praksis Mikael Scott Bjerkeli, Tone Maria Hansen og Martin Rosmo Hansen skriver om hva slags hjelp og behandling mennesker med kjønnsdysfori trenger. Magne Lerø peker på utviklingstrekk de siste 50 årene som har ført til at stadig flere hevder at kjønn primært er følelser, ikke biologi. Anna Kalvig hevder følelsen av å være et annet kjønn enn en biologiske er, har karakter av en religiøs trosforestilling. Sandra Bakkevoll peker på utfordringer om kjønn skal måles og registreres på andre måter enn ut fra biologi. Martin Svedman belyser det spenningsfylte forholdet mellom kritikere og den skjønnlitterære forfatteren. Urtidens mann og de patriarkalske forestillingene eksisterer selv om likestillingen ruller framover, skriver Eilif Guldvog Hartvedt.

«Er løpet kjørt for kristendommen?», er tema for årets siste utgave av Samtiden. Knut Lundby peker på at kristendommen på sett og vis operer på medienes nåde. Andreas E. Masvie mener en god de av kirken trekkes mot tilpasning til samtidens flyktige overbevisninger, uten forankring i evige sannheter. Sunniva Gylver var selv døden nær for fem år siden. I fjor døde mannen. Når oppfordrer hun til eksistensiell beredskap. Vi lever godt med forestillingen om at europeerne brakte kristendommen til Afrika, men visste vi at Etiopiere hadde feiret jul i 1700 år? spør Tomm Kristiansen i sitt essay «Da Gud ble svart». Lars Gule peker på at det er flere grunner til at det stadig er færre som tror og praktiserer troen mindre. En prest (Stian Kilde Aarebrot) og en ateist (Didrik Sønderlind) utfordres til å teste ut zenmeditasjon og å lese Bibelen slik katolske munker og nonner har gjort i hundrevis av år. Ruslitteraturen er kanskje det eneste sekulære stedet bønn tas på alvor, men overraskende nok er den langt fra grenseoverskridende, skriver Martin Svedman. Avslører kritikk fra så forskjellige hold at Sigrid Undset balanserer en sannhet om det allmennmenneskelige? Hans far var voldelig og manipulerende hjemme, men framsto som en jovial og godt likt prest utad. Martin Eia-Revheim forteller til Alf van der Hagen om enn krevende oppvekst og hva som driver ham GöteborgOperan er et lysende eksempel på kunst- og kulturinstitusjoner som folkelige merkevarer.

Selvmord er tema for nr 2 av Samtiden Per Arne Kalbakk, etikkredaktør i NRK, skriver om medienes omtale av selvmord. Psykolog Lars Dehli tar for seg utbredelsen av og årsaker til selvmord. Psykolog Ingrid Lerø, psykiaterne Ljubica Glumac og Na Nguyen Pham drøfter hvordan helsepersonell møter pasienter som er eller kan bli sucidale. Filosof Anniken Fleisje gir filosofiske og etiske perspektiver på selvmord. Hilde Lillestøl skriver om hvordan Kirkens SOS møter mennesker som ikke vil leve lenger. Bård Anderson samtaler med Oddvar Vignes som prøvde å ta livet sitt i 2009. Agnete Haaland skriver om vår egen Shakespeare, Henrik Ibsen, som spilles verden over, gjennomslag, men hun synes det er pinlig at vi ikke utnytter mulighetene vår internasjonale dikterhøvding gir. Eva Jernvild vurderer Vigdis Hjorths «Femten År. Den revolusjonære våren» i lys av Jean- Pauls Sartres filosofi. Martin Svedman presenterer Henry Rollins som i mange år var frontfigur og vokalist. Nå holder han over to timer lange spoken- word show. Alf var der Hagen dybdeintervjuer Per Petterson. «Raseri» var tema på Den internasjonale forfatterfestivalen. Øyvind Lerø var til stede og har reflektert over raseriet som brer seg verden over. Anne Håskoll-Haugen levrer et kritisk blikk på utviklingen innen nyhetsjournalistikken i sitt essay.

Tema: Den kvelende sikkerhetskulturen 148 sider I 7 artikler belyser vi sikkerhetskulturen som går som en farsott over landet. Det lages nye lover og forholdregler fra barna i barnehagen, til vi ender på sykehjemmet, i arbeidslivet og ikke minst i offentlig sektor. Jakten sikkerhet, trygghet og minst mulig feil, har sine baksider. Vi fortsetter serien «Kritikk av kritikk»- denne gangen om tabloidiseringen av Michel Houellebecq, vi er innom Linn Ullmann og Annie Ernaux og deres menn i Paris, ser på hvordan onani behandles i litteraturen, beskriver hvordan Putin bruker religionen og Alf var dere Hagen går i dybden i sitt møte med Lena Lindgren. Evolusjonens føringer for livslykke. Bjørn Grinde Drukner i sikkerheten. Paul Otto Brunstad Når frykten får bestemme. Kristian Gundersen Fanfare for risikofylt lek. Øyvind Kvalnes og Ellen Beate Hansen Sanseter Statistikk, stat og styringskunst. Johan B. Trovik Regler og forsiktighet mot feil. Magne Lerø Perspektiv i ettertid: Skjønn og prosedyre etter Utøya. Martin Shantz Heide Skam som moralsk kompass. Linn-Aurora Wengen. Å elske med naturen. Esther Anne Nørregard- Jensen Tabloidiseringen av Michel Houellebecq. Martin Svedman Onani i litteraturen. Johnny Halberg Patriarkens legitimering av Putins krig. Vebjørn Horsfjord Den siste sigaretten. Anne Håskoll-Haugen Lena Lindgren i samtale med Alf van der Hagen

Pave Gregor (540-604) levde i en urolig tid, i overgangen mellom antikken og middelalderen. Han var av romersk senatorætt og en ruvende figur i kirkens historie. I Samtaler forteller han historier om hellige menn i Italia på 400- og 500-tallet. Teksten er formet som en dialog mellom Gregor selv og hans nære medarbeider, Petter. Gregor forteller, og Petter bryter inn nå og da med oppklarende spørsmål og bifall. Anekdoter fra dagliglivet utlegges teologisk og belyser Guds plan for skaperverket. Folkevandringstidens kaotiske verden gir tegn om at verdens undergang nærmer seg. Hunere, vandaler, gotere og langobarder herjer i Italia, og befolkningen lider i Roma så vel som på landsbygden. I verkets fire bøker møter vi et bredt spekter av kristne lederfigurer fra århundrene opp til pave Gregors egen tid. Disse fortellingene gir et fargerikt bilde av kristendommens tidlige historie og folkelige forestillinger. Den hellige Benedikt, som innførte munkevesenet i Vest-Europa, er viet en hel bok og beskrives gjennom en rekke anekdoter. Gregors Samtaler gir et unikt innblikk i dagliglivet i Italia i senantikken og er spennende lesning fra en viktig overgangsfase i Europas historie.

Dialog er en samtale preget av gjensidig åpenhet og velvilje. Som dialogpartnere strekker vi oss mot et felles mål. Stadig flere av oss innser at vi trenger god dialog for å møte de utfordringene vi står overfor. Den gode samtalen handler først og fremst om dialog i praksis, men er også en innføring i dialogens teori og filosofi. Helge Svare ser nærmere på dialogiske idealer som oppriktighet, årvåkenhet, målbevissthet, undring, respekt og kunsten å lytte. Boka er skrevet for alle som er opptatt av å styrke dialogen. Den gir inspirasjon, motivasjon og konkret veiledning.

Mit nur zwei Dutzend Kurzgeschichten, einer Handvoll Gedichten und dem Theaterstück ?Draußen vor der Tür? wurde Wolfgang Borchert zur wichtigsten Stimme der deutschen Nachkriegsliteratur. Für die Neuausgabe des 1949 erschienenen Gesamtwerks sind sämtliche Texte anhand von Manuskripten und Erstdrucken revidiert und seinerzeit getilgte Passagen wieder eingefügt worden.